Slik vet du om du har bakteriell vaginose

Bakteriell vaginose er både vanlig, og oftest helt ufarlig, men det kan likevel være skikkelig plagsomt. Det vanligste symptomet er illeluktende utflod. Lukten kommer av at det har blitt en ubalanse mellom bakteriene i skjeden, slik at feil bakterier tar over.

– I skjeden har man et slags økosystem av bakterier, der bakteriefloraen fremfor alt skal bestå av melkesyrebakterier. Melkesyrebakteriene gir en lav pH som gjør skjedens miljø surt, hvilket gjør at andre skadelige bakterier ikke trives der. Men i blant forstyrres balansen mellom bakteriene i skjeden, slik at andre bakterier får vokse frem, og det er da man kan få en bakteriell vaginose, sier Lina Isaksson, jordmor på RFSU-klinikken.

Mange for plager spesielt etter menstruasjon og etter samleie, da miljøet i skjeden er mindre surt. Stress, antibiotika og hyppig samleie kan også øke risikoen. Det å vaske seg for mye, og fremfor alt inne i skjeden kan også forstyrre bakteriebalansen, og gjøre det lettere å få bakteriell vaginose.

UTFLOD ER DET VANLIGSTE SYMPTOMET

Det vanligste symptomet på bakteriell vaginose er illeluktende utflod.

– Utfloden kan lukte ille. Lukten kan komme og gå, for eksempel kan det lukte mer etter at man har latt samleie.

SLIK FINNER DU UT OM DU HAR BAKTERIELL VAGINOSE

Om man mistenker at man har bakteriell vaginose bør man kontakte jordmor, lege eller gynekolog som kan stille en diagnose. Blant annet bør man gjøre en gynekologisk undersøkelse for å finne ut om det bare er bakteriell vaginose man har.

– I en slik undersøkelse ser vi på hvordan utfloden ser ut. Ved bakteriell vaginose ser den annerledes ut enn vanlig. Den er ofte litt gul eller grå, mer tyntflytende og man kan se luftbobler i den ved undersøkelsen. Vi kontrollerer også utflodens pH-verdi og lukt for å kunne stille en sikker diagnose, sier Lina Isaksson.

SLIK BEHANDLES BAKTERIELL VAGINOSE

Bakteriell vaginose behandles ofte med reseptbelagte legemidler som man fører inn i skjeden. De dreper bakteriene som ikke skal være i skjeden slik at melkesyrebakteriene kan komme tilbake og bakteriebalansen gjenopprettes.

– Det finnes også reseptfrie legemidler man kan teste, selv om det ikke finnes noen vitenskapelig støtte for funksjonen. Mange synes likevel at det hjelper, og bruker det som en forebyggende behandlig etter f.eks mens eller samleie, sier Lina Isaksson. Prøv for eksempel Natural Balance fra RFSU.

For å forebygge ubalanse i underlivet og tilføre fukt kan også en intimkrem og en pH-regulerende melkesyregel være et alternativ. Bakteriell vaginose er sjeldent farlig, og mange har det også uten å merke det. Men om man mistenker at man har det er det fint å sjekke det ut.

– Om man er gravid, skal sette inn en spiral, ta en abort, eller gjøre et annet gynekologisk inngrep kan bakteriell vaginose innebære en risiko for økende infeksjon, så det er alltid fint å få en diagnose og behandling om det er det man mistenker at man har.

SLIK MINIMERER DU RISIKOEN FOR BAKTERIELL VAGINOSE

Noen får aldri bakteriell vaginose, mens andre har problemer med at det kommer tilbake gang på gang. Man vet ikke alltid helt hva som er årsaken til bakteriell vaginose, men om man vil minimere risikoen finnes det noen ting å ta hensyn til.

– Man skal unngå å vaske seg for ofte. En gang om dagen holder. Man skal også unngå å bruke såpe. Helst skal man bare vaske med vann, eller alternativt med en uparfymert olje. Vask aldri inni skjeden. Skjeden rengjør seg selv, og det å fylle på med bare vann øker risikoen for ubalanse, sier Lina Isaksson.

Vil man likevel bruke en såpe skal man velge en som er spesielt tilpasset underlivet, og kun vaske rumpen og utsiden av kjønnsleppene. Man kan også prøve å ikke barbere seg på en stund, unngå  truseinnlegg og lufte, for eksempel ved å sove uten undertøy.

– Det finnes ingen vitenskapelige bevis for hva som fungerer, men for mange hjelper dette med å få underlivet til å ha det bra.