HIV & Aids
HIV (humant immunsvikt virus) er et virus som skader kroppens immunforsvar. Hiv kan overføres gjennom ubeskyttet sex, gjennom blod eller vev, samt fra en gravid kvinne til hennes foster. De vanligste smitteveiene er sex mellom menn og kvinne, samt sex mellom menn.
Symptomer
En person med hiv-infeksjon har sjelden noen vanskeligheter de første årene. En del får influensalignende symptomer som feber, vondt i halsen og hevelse i lymfekjertlene et par uker etter at man er smittet. Dette forsvinner etter noen uker og etter det har man ofte ingen symptomer på mange år, men viruset bryter over tid ned kroppens immunforsvar.
De fleste merker etter hvert tegn på ett svakere immunforsvar:
- Hovne lymfekjertler
- Soppinfeksjoner i munnslimhinnen
- Helvetesild
- Kraftig vektnedgang
- Hoste
- Vanskelig og langvarig diaré
- Kraftig svette om natten
- Sterk trøtthet
Når viruset formerer seg forstørres de hvite blodlegemene samtidig som det spres en mengde nye virus og angriper andre hvite blodlegemer. Over tid forstørres en stor del av de hvite blodlegemene av hiv-infeksjonen. Kroppens evne til å forsvare seg mot visse infeksjoner og mot ondartede svulster kan minske kraftig. Dette sluttstadiet av hiv-infeksjonen kalles aids, som betyr Acquired Immune Deficiency Syndrome (ervervet immunsvikt sykdom).
Slik tester du deg
Hvis man har en hiv-infeksjon dannes det antistoffer mot viruset, som er ett sikkert tegn på at viruset finnes i kroppen. En blodprøve viser om du har hiv tidligst 4– 12 uker etter at man er smittet.
Behandling
Selv om det ennå ikke finnes noen kur mot hiv så har helseomsorgen i dag mye å tilby den som er hiv-positiv. Man arbeider etter tre behandlingsprinsipper:
- Å styrke kroppens eget immunforsvar
- Å bremse hiv-virusets skadeeffekter
- Å forebygge aids-komplikasjoner
I dag finnes det mange ulike registrerte legemidler mot hiv, så mulighetene for å bremse sykdomsutviklingen har økt betydelig.