Kjønnsidentitet: Trans & Cis

Biologisk og juridisk kjønn

Det første som skjer når et menneske blir født er at vi prøver å avgjøre hvilket biologisk kjønn barnet har. Når babyen har utovertiss tolker vi det som en gutt. Når babyen har innovertiss sier vi at det er en jente. Det brukes også til å skape et personnummer, som gir oss et juridisk kjønn.

Kjønn er ikke bare biologiske eller juridiske. Minst like viktig er kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk – det er opp til deg å avgjøre

Kjønnsidentitet beskriver hvordan du føler deg på innsiden. For eksempel som gutt, jente eller noe helt annet. Kjønnsuttrykk handler om hvordan du viser det utad. Det er her ordene trans og cis kommer inn i bildet.

«Nå føler jeg meg hjemme i min kjønnsidentitet, men ikke i kategoriene mann og kvinne. Jeg er ingen av dem, midt imellom, en blanding» Alex forteller om egen erfaring som transperson

Cis og trans

Trans er et paraplybegrep for personer som bryter med samfunnets normer for kjønn og kjønnsidentitet. Alle mennesker bestemmer selv over sin kjønnsidentitet, også transpersoner. For eksempel mann eller gutt, kvinne eller jente, ikke-binær, transgutt eller transjente. Om man ikke vil bli kalt «han» eller «hun» kan man si «hen» eller «de». Ingen andre kan bestemme at noen er trans eller ikke er trans, det avgjør hver og en helt selv.

Trans har ingenting med seksuell legning å gjøre. Den som er trans kan være homoseksuell, heteroseksuell, biseksuell, aseksuell eller noe annet.

Ordene «cis» og «trans» kommer fra latin. Cis betyr «på samme side» og trans betyr «på motsatt side». En cis-person er altså motsetningen til trans, og er betegnelsen på en person hvor kjønnsidentiteten stemmer overens med det kjønnet personen fikk ved fødselen.

Kjønnsdysfori

Mange transpersoner opplever vanskeligheter eller ubehag som følge av biologisk kjønn, kropp eller kjønnsidentitet. Man kan gjøre en utredning som avgjør om man lider av kjønnsdysfori, eller om ubehaget kommer av noe annet.

Kjønnsdysfori kan oppleves på forskjellige måter. Det kan være en følelse av at kroppen ikke føles riktig, eller ikke stemmer overens med ens kjønnsidentitet. Det kan også være en psykisk belastning at andre ikke ser og behandler en som den man er.

Kjønnsbekreftende behandling

Når man har fått en kjønnsdysforidiagnose har man rett til å få hjelp, som kan føre til at man får det bedre. Det finnes mange ulike måter å behandle kjønnsdysfori. For eksempel kan man endre kroppen slik at den stemmer bedre overens med kjønnsidentiteten. Slike behandlinger kan være for eksempel:

• Hormoner
• Ulike typer kirurgi
• Hårfjerning
• Stemme- og kommunikasjonstrening

Noen bruker ord som «kjønnskorrigering» eller «å bytte kjønn» om kjønnsbekreftende behandling, men dette er eldre begrep som mange synes er misvisende.

En kjønnsbekreftende behandling handler ikke om å bytte kjønn eller kjønnsidentitet. Det innebærer at kroppen og det juridiske kjønnet skal stemme overens med det man føler seg som.

Å endre juridisk kjønn

Noen som får kjønnsbekreftende behandling velger også ofte å endre sitt juridiske kjønn. Det gjør man gjennom å sende inn en søknad til skattemyndighetene hos skattekontoret. Du vil motta veiledning og informasjon om de praktiske konsekvensene av å endre juridisk kjønnsstatus i folkeregisteret. Du kan lese mer om prosessen på helsenorge.no

Andre organisasjoner som kan gi råd og tips:

Harry Benjamin ressurssenter
Forbundet for transpersoner i Norge
Foreningen FRI (Tidligere LLH)
Skeiv Ungdom

Crossdresser – brukes ofte istedenfor ordet «transvestitt»

Drag – å leke med kjønnsuttrykk, for eksempel overdrive typiske maskuline eller feminine uttrykk

Female to Male – kvinne-til-mann, beskriver reisen en transgutt gjør

Ikke-binær – en person som identifiserer seg mellom eller bort fra kvinne/mann-oppdelingen av kjønn. Visse ikke-binære indentifiserer seg som transpersoner, andre ikke.

Intersex – samlingsbegrep for ulike medisinske diagnoser man kan få om ens kropp ikke stemmer overens med normen for verken hvordan en «typisk mannekropp» eller en «typisk kvinnekropp» forventes å se ut eller fungere. Noen intersex-varianter er synlige allerede når et barn blir født, andre merkes først senere i livet, for eksempel når man forsøker å få barn og støter på vanskeligheter.

Male to Female – mann-til-kvinne, beskriver reisen en transjente gjør

Pronomen – for eksempel hun, han, hen, den, de – det man ønsker å bli kalt når man omtales i tredjeperson

Transition – brukes ofte for å beskrive en kjønnsbekreftende prosess, altså perioden der man endrer for eksempel navn, pronomen og kropp. Prosessen er ferdig når personen kjenner seg klar.

Transseksuell – en person hvis kjønnsidentitet ikke stemmer med det juridiske kjønn man fikk ved fødselen. Ofte vil man bytte juridisk kjønn og forandre på kroppen med hormoner og/eller kirurgi. Det kan være en identitet og en måte å betegne seg selv.

Transperson – en person som delvis- eller overhodet ikke identifiserer seg med det kjønnet personen fikk ved fødselen. Det å være transperson kan også innebære at man ikke følger de forventede normene for hvordan en person av et visst juridisk kjønn skal være, forutsatt at personen selv identifiserer seg som transperson.

Transvestitt – En person som mer eller mindre ofte bruker et annet kjønnsuttrykk enn det som er forventet ut fra juridisk kjønn, gjennom klær, sminke, stemmeleie, hår eller andre attributter. Noen transvestitter identifiserer seg som transpersoner, andre ikke.

Kilder: RFSU.se og helsenorge.no