Vulva & vagina
Hva du enn velger å kalle kvinnens kjønn er valgfritt, så lenge det ikke er krenkende. Når det handler om små jenter, sier RFSU tiss, mens vi i kliniske sammenhenger snakker om vulva og vagina eller skjede. Her kommer vi til å ta opp ytre og indre kjønnsdeler, anus, anatomi og betydning ved sex.
Indre kjønnsorganer
De indre kjønnsorganer består blant annet av skjede, bekkenbunnmuskulatur, livmor, eggleder og eggstokker.
Skjeden
Skjeden, også kalt vagina, strekker seg fra den ytre skjedeåpningen inn, opp og rundt livmortappen. Skjeden ligger mellom urinrøret og endetarmen. Skjedeveggen består av tversgående slimhinnefolder, omtrent som på et trekkspill, og rundt disse er det muskler. Skjedeveggene ligger mot hverandre, men når kvinnen blir seksuelt opphisset rettes veggene ut og skjeden forlenges og vides ut. Ved skjedeåpningen finnes et svamplegeme som kan være deilig å stimulere, dette området kalles blant annet for “den vaginale knappen”, eller den uretrale svampen. Svamplegemet fortsetter opp mellom skjedens fremre vegg og rundt urinrøret. Hos en voksen kvinne er en avslappet skjede omtrent 10 centimeter lang målt fra skjedeåpningen til bunnen av livmorhalsen. Både lengde og bredde øker ved seksuell opphisselse.
Forgården
Mellom skjedeåpningen og skjedekransen er forgården. Området har mange nerver som gjør det til et lystfylt område for mange kvinner og det deiligste stedet i skjeden for stimulering. Men det kan også være et område som forårsaker smerte for de kvinnene som rammes av skjedebetennelse (vestibulitt).
Skjedekransen
Ca. en centimeter inn fra skjedeåpningen er en krans av slimhinnefolder som omringer skjedekransen (tidligere kalt jomfruhinnen). Slimhinnefoldene kan være mange tett i tett eller færre spredt. Skjedekransen er lyserosa, nesten gjennomsiktig, men om de er litt tykkere kan de være noe lysere eller nesten hvitaktige. Skjedekransen er elastisk og tøyelig omtrent som en strikk. Hos små jenter er slimhinnefoldene tettere, mens jo eldre hun blir desto tynnere og mer elastisk blir skjedekransen. Rent anatomisk er det ingenting som sier at en kvinne som har sitt første vaginale samleie må kjenne smerte og/eller blø, omtrent halvparten av alle kvinner blør ikke ved sitt første samleie. Skjedekransen er der hele livet selv etter samleie og fødsel. Les mer om skjedekransen lengst nede på siden.
Den innerste delen av skjeden
Hele skjeden har en unik tilpasningsegenskap, den kan både lukke seg rundt en finger og slippe frem et barn. Det det er blant annet økt blodgjennomstrømming og påvirkningen av hormoner som gjør den såpass myk at den kan tøyes ut rundt et barns kropp. Men det finnes også andre faktorer som påvirker skjedens egenskap til å formes. Iblant kan en skjede oppleves som alt for trang, noe som kan føre til mangel på seksuell opphisselse, uro, stress, prestasjonsangst, spente skjedemuskler eller mangel på det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Skjeden kan også føles for vid og stor til å kunne slutte seg rundt en penis eller dildo. En årsak kan være at musklene rundt er utrente og derfor slappe, kanskje etter en fødsel. Skjeden er ikke en passiv del av kroppen, men en aktiv del som har egenskapen å kunne omslutte noe eller la være.
Skjedens miljø
Akkurat som munnen må skjeden alltid være fuktig. Fukten fra skjedeveggene kommer fra blodkarenes væske som trenger gjennom veggen for å tilføre ulike hormoner, enzymer, antistoffer og mer. Melkesyrebakterier og fukt gjør at skjedens miljø har en pH-verdi på 4,5 eller lavere, det vil si ganske surt. Det sure miljøet gjør blant annet at uvelkomne bakterier og sopp ikke trives der. Om pH-verdien forstyrres av for eksempel en antibiotikabehandling, for mye såpevask eller høynet blodsukkerinnhold kan skjedens pH høynes og det kan lede til soppangrep som forårsaker kløe eller en øm og brennende følelse. Har man ubehag kan man gjøre en undersøkelse for å få behandling som lindrer raskt. Skjeden er selvrensende og trenger ikke vaskes med såpe.
Glid/ Fukt
Kroppen produserer et smøremiddel via skjedens vegger når den blir seksuelt stimulert. Ved seksuell opphisselse øker blodets gjennomstrømming i hele bekkenbunnen og også rundt skjeden. Skjedeveggene får en reaksjon som kan ligne kraftig svetting og det blir vått. Fuktingen kan starte ved ulike tilfeller, for eksempel ved kåthet, ved fysisk stimulering eller under søvnens drømmefase. Den økte blodgjennomstrømmingen kan kjennes som pulseringer og en varmeøkning i underlivet. Det våte kan komme veldig raskt eller ta lengre tid, og hvor våt man blir varierer. Frykt, uro, smerte og nervøsitet er faktorer som kan, men må ikke, forhindre smøringen. Det kan først være vått i skjeden for så helt plutselig å snu til en følelse av tørrhet. Visse medisiner og sykdommer kan påvirke smøringen. Til og med væskemangel og mangel på fett kan til en viss grad minske skjedens evne til å bli våt.
Utflod
I livmorhalskanalen finnes celler som produserer det sekretet som kalles utflod. En normal utflod er hvit eller gjennomsiktig og har en svakt syrlig lukt. Den varierer i mengde og utseende avhengig av alder og hvor i menssyklusen man er. Under eggløsningen er sekretet gjennomsiktig, vannete og elastisk og minner om eggehvite. Når mensen nærmer seg er den mer melkeaktig, seigere og får en annen lukt. Utseende, lukt og smak kan påvirkes av faktorer som graviditet, hormontilskudd, seksuell stimulans, kosthold og medisiner.
G-punktet/ CUV-området
Det som tidligere bli kalt for G-punktet kalles nå CUV-området, eller CUV-komplekset (clitourethrovaginal complex). Det er et område der klitoris, urinrøret og skenes kjertler møtes i skjedens fremre vegg. Når man stimulerer skjedens fremre vegg fylles den med blod, og området kjennes hardere og litt annerledes fra vevet rundt. Reaksjonen kjennes tydeligere om man trykker og masserer ganske hardt, innenfra og ut. Vevet består av spesielle reseptorer som reagerer på trykk. Nøyaktig hvordan det kjennes er individuelt. En del klarer ikke kjenne noe spesielt, mens andre beskriver en følelse av å være tissetrengt. Om man fortsetter å massere og trykke kan følelsen gå over i seksuell nytelse.
På norsk har forskere valgt å kalle dette klitourivaginal stimulering (til forskjell fra g-punktstimulering)
Her kan du lese mer om g-punktet/CUV-komplekset og hvordan stimulere dette området på best måte.
Livmor
Lengt inne i skjeden er livmorhalsen. Man kan kjenne livmorhalsen om man fører en finger inn i skjeden, den kjennes litt ut som en nesetipp. Midt på livmorhalsen er det en grop, livmormunnen. Her starter livmorhalskanalen som leder til livmorens indre. I livmorhalskanalen er det celler som produserer det sekretet som kalles utflod. Gjennom livmorhalsen renner også mensblodet ut. Livmoren ser ut som en opp-ned og litt flatklemt pære. Den består av tre ulike muskellag og en livmorhinne som bygges opp og støtes ut hver måned i form av mens. Poenget er at et eventuelt befruktet egg skal møtes av en ny, frisk og næringsrik hinne. Eggledere er plassert på hver side av livmoren, og de er formet som trakter, med frynsete kant, i nærheten av respektive eggstokk.
Eggstokker
Ved fødsel har de to eggstokkene til sammen cirka 400 000 eggeanlegg. Fra og med puberteten og frem til overgangsalderen produserer eggstokkene kvinnelige kjønnshormoner, østrogen og progesteron, og hver måned modner ett eller flere egg. Når man når overgangsalderen er eggeanleggenes livslengde slutt. Da stopper eggløsningen og menstruasjonen og eggstokkenes hormonproduksjon minsker. Østrogen er viktig for blant annet skjedens slimhinne og påvirker også følelsen ved berøring av huden og klitoris i tillegg til lysten. Visse kvinner opplever økt seksuell lyst i forbindelse med eggløsningen, mens andre føler det helt motsatt og har økt lyst i forbindelse med menstruasjonen, og det er noen som ikke merker noen forskjell i det hele tatt. Mannlig kjønnshormon, testosteron, er også viktig for sexlysten og hos kinnen produseres dette i binyrene.
Ytre kjønnsorganer
De ytre kjønnsorganer kalles innen medisinen for vulva, som er latin og betyr omslag eller bolig. Vulva deles inn i venusberget, ytre og indre kjønnslepper, klitoris og mellomgården.
Ytre kjønnslepper
De to ytre kjønnsleppen begynner ved underlivsbenet og følger hver sin side over de indre kjønnsleppene og skjedeåpningen ned mot perineum, der de går sammen og lager en hudfold. De ytre kjønnsleppene beskytter mot slitasje og støt. Kjønnsleppene har vanlig hud og består mest av fettvev, men også et tynt lag glatt muskulatur og svamplegeme. Her er det også masser av svettekjertler, talgkjertler og nerveender. I forbindelse med puberteten får de ytre kjønnsleppene ofte mørkere farge enn huden på resten av kroppen. Det er vanlig at kjønnsleppene har ulik størrelse. Om man masserer kjønnsleppene og kvinnen blir kåt kan de fylles med blod, svulme opp og få en enda mørkere farge.
Indre kjønnslepper
De to indre kjønnsleppene sitter innenfor de ytre. De ligger mot hverandre og beskytter skjedeåpningen og urinrøret. Kjønnsleppene er tynne, hårløse slimhinnefolder med følsomme nerveender, blodkar, svampelegeme og talg-, svette- og duftkjertler. De indre kjønnsleppene møtes ved klitoris og danner den folden som kalles klitoris-hetten som beskytter klitoris. I forbindelse med puberteten vokser de indre kjønnsleppene og fargen mørkner. Fargen kan variere fra gulbrun til fiolett eller rød. Det er vanlig at kjønnsleppene har ulik størrelse. Når en kvinne blir kåt øker blodtilførselen og kjønnsleppene mørkner, sveller opp, i blant til dobbel størrelse, og skilles fra hverandre.
Venusberget
Venusberget er den fremtredende myke delen som er utenpå underlivsbenet, og er stort sett bygd opp av fettvev. I puberteten begynner det å vokse hår på venusberget, hvor mye og hvilken farge varierer fra kvinne til kvinne. Her er det også masser av nerveender som reagerer å trykk og berøring.
Klitoris
Klitoris ligger der de indre kjønnsleppene møtes ved venusberget, rett ovenfor urinrørsåpningen. Ytterst på klitoris er en liten knott som ofte synes under klitoris-hetten. Deretter går klitoris over i klitorisskaftet som forgrenes i to deler som ligger under huden og kan ligne en opp-ned V. om man fører fingrene fra klitorishodet ut til sidene langs skambenets indre kant og trykker så kan man komme til de innkledde ‘grenene’. Masserer man disse grenene så kan det, selv om det ikke kjennes fra begynnelsen, vekke en sensasjon i hele klitoris. Klitoris er altså mye større enn det som synes på utsiden. Klitoris består av svampelegemer, og ved seksuell opphisselse får klitoris ‘stå’ – den fylles med blod, blir stivere og forstørres. I forbindelse med puberteten vokser klitoris og mørker i fargen. Størrelsen, som kan variere veldig fra kvinne til kvinne, har lite å si når det gjelder følelse og evne til seksuell nytelse. Klitorishodet er såpass følsomt, at det kan oppleves som smertefullt om den berøres direkte, og mange kvinner foretrekker derfor å berøre den via klitoris-hetten (klitorisforhuden). Klitoris’ eneste kjente funksjon er å gi nytelse, og for mange er stimulering av klitoris den eneste måten å oppnå orgasme.
Fordyce-kjertler
Fordyce-kjertler sitter i foldene mellom de ytre og de indre kjønnsleppene. Kjertlene produserer et hvitaktig og kremlignende sekret så huden mellom kjønnsleppene kontinuerlig smøres for å forhindre at kjønnsleppenes ytre klistrer seg sammen eller sprekker oppstår. Produksjonen pleier å være rikelig i puberteten for så å minske i mengde hos den voksne kvinnen.
Bartolinske kjertler
Bartolinske kjertler er to ertstore kjertler som produserer et gjennomsiktig sekret med mykgjørende funksjon. De finnes i begge de ytre kjønnsleppene ned mot perineum. To små kanaler fra kjertlene ender på hver sin side av skjedeåpningen, og i forbindelse med seksuell stimulering kommer det gjerne en liten ekstra mengde sekret.
Perineum
Perineum, også kalt mellomkjøttet, er et område mellom endetarmsåpningen og stedet hvor de ytre kjønnsleppene går sammen. Ettersom musklene som ligger innenfor huden både er rike på nerver og blodkar er mellomgården ofte følsom for berøring.
skjedekransen (jomfruhinne)
Ordet «jomfruhinne» fører til mange misforståelser. Fremfor alt gir den en oppfatning av at en kvinnes skjedeåpning er dekket av en hinne som sprekker dersom den penetreres. Dette stemmer ikke. Det finnes ingen hinne. Vi i RFSU bruker ordet “skjedekrans” som på en bedre måte beskriver hva som finnes rett innenfor skjedeåpningen.
Hvor sitter skjedekransen og hvordan ser den ut?
Skjedekransen sitter én til et par centimeter innenfor skjedeåpningen og ikke dypt inne i skjeden. Den ser forskjellig ut hos forskjellige individer – akkurat som øreflipper, neser eller kjønnslepper gjør – og har forskjellig størrelse, farge og form.
Skjedekransen består av en slimhinnefold som kan være mer eller mindre foldet. Den er svakt rosa og nesten gjennomsiktig, men dersom den er tykkere kan den være litt lysere eller hvitaktig. Den kan se ut som blomsterblader, roseblader eller være nellikformet, eller se ut som en puslespillbrikke eller en halvmåne. I de fleste tilfeller er den elastisk og tøyelig som en strikk.
I sjeldne tilfeller kan skjedekransens slimhinnefold dekke hele skjedeåpningen. Da kan man trenge hjelp fra en gynekolog for å åpne skjedekransen slik at menstruasjonsblodet kan renne ut, for å kunne føre inn en tampong eller for å ha penetrerende sex.
Ingen kjenner skjedekransens egentlige funksjon, men sannsynligvis er den en rest fra utviklingen under fosterstadiet.
Gjør det vondt første gangen?
For at man skal kunne nyte vaginalsex kreves det at man er opphisset og blir våt i skjeden. Dersom man er anspent og sliter med å slappe av, kan det hende at det gjør vondt. Det spiller ingen rolle om det er første, andre eller tiende gangen man har sex.
Det er viktig å kjenne til hvilken betydning klitoris har for den seksuelle opphisselsen og nytelsen. Klitorishodet har tusenvis av sensoriske nerveender, det er flere enn noe annet sted på menneskekroppen. Denne følsomheten forklarer hvorfor så mange kvinner føler nytelse når klitoris blir stimulert.
Blør man første gangen?
De aller fleste blør ikke. Det kan oppstå små sprekker i slimhinnefolden som gjør vondt og innimellom kan det også blø litt, men dette er uvanlig.
Uansett hvordan skjedekransen ser ut, så er det mindre enn halvparten av alle jenter som blør første gangen de penetrerer skjeden. Blant dem som blør er det få som gjør det fordi skjedekransen er trang. De blør av andre årsaker. Det kan oppstå små sprekker i skjedekransen som blør dersom du ikke har vært seksuelt opphisset men spent, nervøs og for tørr, men det har ikke noe å gjøre med hvor mange ganger man har hatt sex.
Kan skjedekransen sprekke dersom man sykler eller rir?
Nei. Ettersom det ikke er en hinne som sprekker, påvirkes ikke skjedekransen av fysisk trening. Skjedekransen finnes én til et par centimeter innenfor skjedeåpningen.
Hva menes med å “sprekke jomfruhinnen” og har penislengden en betydning for dette?
Uttrykk som “sprekke jomfruhinnen” kommer fra den feilaktige oppfattelsen som mange har av at det finnes en dekkende hinne. Det som faktisk finnes er skjedekransen: en elastisk slimhinnefold som ikke kan sprekke av en penis eller en annen gjenstand som føres inn i skjeden. Når slimhinnefolden tøyes kan små, sviende sår oppstå. Disse sårene leges veldig raskt – oftest i løpet av et par døgn. Skjedekransens fold sitter akkurat innenfor skjedeåpningen og derfor er det uviktig hvor lang en penis er.
Dersom du har prøvd å penetrere skjeden uten å lykkes, kan du finne ut av hvorvidt skjedekransen er et hinder gjennom en enkel undersøkelse hos gynekologen.
Jomfrudommen – hva menes med det?
Samtaler om jomfrudommen handler om hvorvidt man har debutert seksuelt, både som jente og som gutt. De fleste tenker nok først og fremst på at det henger sammen med om man har hatt vaginalt samleie eller ikke. Jomfrudom er et utydelig begrep som bygger på oppfatninger og myter, fremfor alt om kvinnens seksualitet. RFSU er kritiske til disse oppfatningene. Jomfrudommen er ofte knyttet til et heteroseksuelt syn på sex. Sex kan jo være så mye mer enn et penetrerende samleie mellom mann og kvinne (eller penis i skjeden). Selve ordet er også problematisk, ettersom motsetningen til jomfru er å være skyldig i noe. Det er spesielt kvinner som rammes av disse mytene, for eksempel gjennom ryktespredning eller vold.
Er jeg jomfru?
Iblant kommer det spørsmål til RFSU’s innboks om hvordan man vet at man er “jomfru” eller ikke. Det er kun du selv som kan avgjøre det. Mennesker har forskjellige oppfatninger av hvilken seksuell handling som gjør at man ikke lenger kan anses å være “jomfru”. En del begrenser det til vaginalt samleie mens andre også tar med andre handlinger.
Kan man se eller kjenne om noen har hatt sex ved å gjennomføre en jomfrusjekk?
Nei. Du kan like lite se på en penis at den har hatt sex som man kan se det på en skjede.
Kan man sy skjedekransen ved hjelp av en “jomfruoperasjon”?
Å operere skjedekransen løser sjelden problemene. Delvis fordi resultatet kan variere, delvis fordi det bidrar til å opprettholde fordommer om kvinner og deres seksualitet. En del kvinner lever med krav om at de skal ha en intakt “jomfruhinne” når de gifter seg for å garantere at de ikke har hatt sex med noen andre før ekteskapet. Det er uvanlig at slike operasjoner utføres, fremfor alt fordi det er et inngrep med et usikkert resultat. Det finnes sikkert privatklinikker som utfører dem, men de er dyre og kan ikke garantere blødninger.
Som oftest kan man i stedet hjelpe kvinnen med såkalt “ikke-kirurgisk terapi”. Det går ut på at man i samtale med gynekolog, rådgiver og fysioterapeut bekrefter bekymringer, styrker selvfølelsen og minsker den selvpålagte skylden.
Hvordan fungerer en “jomfruoperasjon”?
Dersom man likevel bestemmer seg for en operasjon, noe som er veldig uvanlig, festes et par sting på hver side av skjedekransen. Stingene skal ha falt ut innen bryllupet og skal ikke kunne oppdages av noen andre.
Men det er ikke mulig å sy en ny hinne. Det har aldri eksistert en hinne og det er ikke mulig å gjenskape noe som aldri har eksistert. Leger sier vanligvis at det er som å “sy i smør” fordi det er et elastisk mykområde. Stingene forårsaker sjeldent en blødning og de kan oppdages dersom kvinnen tvinges til en gynekologisk undersøkelse like før ekteskapet. Stingene kan også falle av i det øyeblikket kvinnen forlater sykehuset.
En eventuell operasjon hjelper kvinnen derfor mer på et psykisk nivå enn på et fysisk, og det er ikke mulig å garantere en blødning.
Kan man se det på skjeden når noen har blitt utsatt for seksuell vold?
Til tross for at skjedekransen ikke viser hvorvidt penetrering har funnet sted eller ikke, går det an å sikre spor av en gjerningsperson dersom man blir utsatt for seksuell vold. Derfor er det viktig å oppsøke legevakt så raskt som mulig etter hendelsen og ikke vaske seg. Skadene som dokumenteres og prøvene som tas kan brukes som bevisføring. Det er like viktig at man kan snakke med noen og få hjelp til å bearbeide det som har hendt med hjelp av støtte- og krisesamtaler.
Bekkenbunnsmuskulaturen
Bekkenbunnen består av lag av muskler som ligger overlappende og kan sammenliknes med hengekøyer som er hengt opp i ulike lag og i ulike retninger, og som samarbeider for å holde alt på plass. Det er muskler formet som et åttetall som omslutter blant annet endetarm, skjede og urinrør og har som oppgave å åpne og lukke kroppsåpningene. Musklene har rikelig med nerveendinger og blodkar og er svært følsomme for trykk. Bekkenbunnsmuskler pleier å få sammentrekninger ved orgasme. Ved å trene opp musklene, kan skjedens omformingsevne, spenst og følsomhet påvirkes.